Merking av bosetterprodukter – et steg i riktig retning

EU har bestemt nye retningslinjer for merking av varer fra israelske bosettinger. Men hvordan skal det gjennomføres? Vil det ha noe effekt? Og hva skjer i Norge?

Den 11.november ble det klart at EU-kommisjonen, EUs utøvende organ bestemte at varer som er produsert i israelske bosettinger skal merkes.

EUs nye retningslinjer krever at det tydelig skal framgå om landbruksprodukter og kosmetikk fra israelske produsenter er produsert i bosettingene. Retningslinjene sier at siden Golanhøydene og Vestbredden (inkl Øst-Jerusalem) ifølge internasjonal lov ikke er en del av Israel er betegnelsen «Made in Israel» både feil og villende. Nye betegnelser som vil være aktuelle «Product from the Golan Heights (Israeli settlement)» or «Product from the West Bank (Israeli settlement)».

Eksempel på merking av bosettervare.

Eksempel på merking av bosettervare.

Om du er interessert i å lese hele lovteksten finner du den her.
Her finner du et fact sheet som forklarer mye av innholdet i vedtaket.

Stort press i Europa
Vedtaket kommet etter et langvarig press fra ulike organisasjoner i Europa, blant annet etter rapporten Trading Away Peace som mange av de største humanitære organisasjonene på området står bak. Etter lobbying opp mot EU og enkeltland, spørsmål i nasjonale parlamenter og etter en lang prosess i EU-kommisjonen har de endelig kommet med denne anbefalingen. De har innrømmet at dette er et politisk virkemiddel selv om de også gjemmer seg bak en forklaring om at dette er en teknisk klargjøring av et allerede eksisterende EU-regelverk.  EU-kommisjonens visepresident Valdis Dombrovskis gikk ut med en klargjøring om at EU ikke støtter noen form for boikott eller sanksjoner av Israel.

 

Vedtak skaper reaksjoner
Vedtaket fra EU-kommisjonen har skapt store reaksjoner i Israel. Deres første reaksjoner var å reagere med sinne og si at EU burde skamme seg over dette anti-jødiske vedtaket. 

Palestinerne sier i samme artikkel at de ønsker vedtaket velkommen:

«EU labelling of settlement products is a step in the right direction but insufficient,» the Palestine Liberation Organisation’s (PLO) negotiations affairs department said on Twitter.

PLO secretary-general Saeb Erekat meanwhile said the labelling decision was a «significant move toward a total boycott of Israeli settlements.»

Videre gikk blant annet Israels justisminister ut og sa at hun ønsker å saksøke EU over vedtaket, da hun mener at det bryter med prinsippene til WTO og er diskriminerende da andre okkuperende land ikke må følge samme prosedyre (for eksempel Marokko). Representanter i det israelske embedsverket har forøvrig gått og sagt at et slik forslag kan slå tilbake på Israel da varer fra okkuperte områder kan bli ansett som ulovlige og at det kan føre til et vedtak om at de ikke bør selges i det hele tatt.

Den 29.november gikk statsminister Benjamin Netanyahu ut og sa at Israel nå kom til å gjøre en revurdering av deres involvering i EUs organer i alt som har med den diplomatiske prosessen med palestinerne å gjøre.

“Until completion of the reassessment, the prime minister has ordered a suspension of diplomatic contacts with the EU and its representatives in this matter.”

USA var raskt ute med å si at de ikke oppfatter dette som en boikott av israelske varer.


Trekker produksjon ut av bosettinger
Tyrkiske Anadolu agency rapporterer at flere selskaper basert i israelske bosettinger nå legger om produksjonen sin for å unngå å måtte merke sine varer. Den israelske avisa Haaretz melder at flere store selskaper allerede har flyttet sin produksjon vekk fra okkupert område, som for eksempel SodaStream, Volcano, Beagle-Beagle og Multilock.

Hvordan skal merkingen foregå?
Som en følge av beslutningen skal alle de 28 EU-landene innføre den samme merkingen. Hvordan dette skal skje og hvem som har ansvaret for at dette blir gjennomført er allikevel uklart. I Storbritannia, Belgia og Danmark merkes allerede importerte israelske varer på en slik måte at det går fram hvorvidt de er laget i Israel eller i Jordandalen på Vestbredden. Det gjelder spesielt frukt og grønnsaker. Ungarn har på sin side gjort det klart at de ikke kommer til å gjennomføre merking israelske varer fra bosettinger, og avblåser tiltaket som irrasjonelt.

Det har også vært noe diskusjon om hvordan slik merking skal foregå. Motstandere av forsaget lurer på om varene skal merkes med gule davidsstjerner som under krigen. Andre har bedre forslag. Det nederlandske Article1Collective foreslår følgende merking av produkter fra israelske bosettinger:

Forslag til merking av bosettervarer fra Article1Collevtive.

Forslag til merking av bosettervarer fra Article1Collevtive.

 

Har det noe effekt?
Et annet spørsmål er om dette kommer til å ha noen reell effekt. Vil det være andre enn de bevisste forbrukerne som allerede ser etter denne merkingen av varer som vil bli berørt? Det har også kommet frem at bosettervarer kun utgjør 1% av israelsk eksport noe som betyr at det kommer til å ramme svært få varer vi finner i butikkene:

According to the Federation of Israeli Industrialists, there are some 600 Israeli factories operating in the West Bank, including a number of huge export companies.

The Federation estimates the total export value for products produced the settlements and imported to the European Union to range between $300 and $400 million a year out of Israel’s total of $15 billion exports to EU countries.

The Guardian melder allikevel at retningslinjene har skapt usikkerhet blant israelske bønder:

Israeli farmers and wine growers in the West Bank have expressed worry about the impact on their business and some have begun diversifying into markets in Russia and Asia to escape EU rules.

 

Hva nå, Norge?
Hva mener de norske partiene om merking og forbud mot bosettervarer i norske butikker?

Før Stortingsvalget i 2013 svarte SV, Rødt og Miljøpartiet de Grønne ja på spørsmål om de kom til å jobbe for et importforbud av varer produsert i israelske bosettinger. Arbeiderpartiet ved utenrikspolitiske talskvinne Anniken Huitfeldt oppfordret i juli i fjor den norske regjeringen til å fraråde kjøp av israelske varer produsert i bosetninger, noe som ble avvist av utenriksminister Børge Brende (H). I oktober i år tar hun i avisa Dagen til orde for boikott av bosettervarer samtidig som hun avviser en boikott av Israel.

 

Nå viser det seg at kravet om merking av bosettervarer kan få ny vann på mølla i Norge. De nye retningslinjene fra EU må muligens implementeres i Norge på grunn av EØS-avtalen. UD er informert om følgende og vi avventer svar.

Feil virkemiddel eller steg i riktig retning?
Det har kommet flere innvendinger mot forslaget om å merke bosettevarer. Flere vil mene at dette tiltaket ikke er å gå langt nok, og vil kun være en legitimering av salg av bosettervarer. – Det er noe absurd i å merke varer som «produsert på okkupert jord» uten å forby de, sier leder i Fellesutvalget for Palestina, Anna Lund Bjørnsen.

Andre sier at vedtaket er heldig og vil øke boikottbevegelsens handlingsrom. Ziad Abu Zayyad skriver for Haaretz at han tror dette vil være et steg mot full boikott, når omverdenen ser at merkingen ikke er nok til å stanse Israels okkupasjon og utvikling mot en apartheidsamfunn:

When we talk about a boycott at this stage we mean boycotting Israeli settlements in the occupied territories, as a tool to pressure Israel to stop the process of creeping annexation of the occupied territories, and keep the door open for a future political settlement of the conflict on the basis of a two-state solution.

But if this does not work, then there will be no other option but to apply a boycott on Israel proper. This worked with the apartheid regime in South Africa and there is no reason that it will not work with Israel.

About Anna Lund Bjørnsen

Fatal error: Uncaught Exception: 12: REST API is deprecated for versions v2.1 and higher (12) thrown in /home/palestin/public_html/wp-content/plugins/seo-facebook-comments/facebook/base_facebook.php on line 1273