Freden som uteble: C-områder til besvær

I år er det 20 år siden Oslo-avtalen ble underskrevet mellom Israel and PLO. Forhandlingene, som skulle munne ut i en tostatsløsning, stagnerte da sluttforhandlingene brøt sammen under møtet i den egyptiske byen Tuba i 1999. Året etter startet den andre intifada, og i dag er en varig fredsløsning langt unna kikkerten tross nylige forsøk fra den amerikanske utenriksministeren John Kerry.

I ettertid har begge parter klandret hverandre for at forhandlingene ikke førte videre. Israelerne mener palestinerne aldri ønsket å oppnå fred, og at de derfor lykkes i å sabotere avtalen i henhold til egen agenda. Palestinerne mener Israel aldri har vist en reell ønske om fred. Ord settes mot ord, men en faktasjekk på de faktiske forhold som har utspent seg på bakken de siste tiår vil være behjelpelig med å danne et bilde over hvordan okkupasjonen av palestinske områder kontinuerlig fester grepet, til tross for Oslo-avtalen.

Arven etter 1948

Under interimsavtalen i 1995, også kalt Oslo II, ble Vestbredden delt inn i tre soner. De såkalte A- B- og C-områdene. Område A er styrte av palestinske myndigheter, mens det i område B er delt kontroll mellom palestinske sivilmyndigheter og det israelske militæret.

Disse to områdene utgjør bare en liten arealmessig del av Vestbredden. Over 60% består av område C, der palestinerne blir utsatt for en behandling som vanskelig kan sies å være noe annet en apartheid. Området blir styrt etter israelsk militærlov, der palestinske barn ned i 12 års-alderen kan arresteres mens jødiske borgere følger sivil israelsk lov. I følge en FN-rapport utgitt i 2012 med den treffende tittelen “Displacement and Insecurity in Area C of the West Bank”, fremkommer det at israelsk lov og praksis tvinger palestinerne på flukt. I juli 2012 beordret det israelske militæret nedrivelsen av åtte palestinske landsbyer for å gi plass til en tiltenkt militær skytebane. Samme strategi ble også brukt da palestinerne ble fordrevet fra sine hjem i 1948 for å gi plass til en stat med jødisk flertall som intensjon.

Det er også her i område C de fleste ulovlige bosetningene ligger, med flere veier eksklusivt for israelere.

Da Osloavtalen ble underskrevet var det 110 000 bosettere i område C. Nå, 20 år etter er tallet over 300 000. 150 000 palestinere, hovedsaklig beduiner og bønder, bor også i området, men lider av bosetternes tilstedeværelse. Nesten 70% av de palestinske landsbyene i C-områdene er ikke tilknyttet vannnettverket som forskyner bosetningene, og palestinerne har kun tilgang på en fjerdedel av vannet tilgjengelig for bosetterne.

 c-område

Vold og konfrontasjoner

Vold fra bosettere er også dagligdags for mange palestinere, og det er ytterst sjeldent noen blir straffet for det ettersom israelsk militærlov gir friere tøyler til bosetterne. Den 6.oktober i år ble f.eks. den over 500 år gamle landsbyen al-Tuwani i det utsatte området South Hebron Hills stormet av jødiske bosettere som brøt seg inn i hus og trakkaserte beboere mens israelske soldater stod vakt foran innfartsveien for å stoppe innbygere fra å komme seg hjem. Oliventrær tilhørende landsbyen blir med jevne mellomrom brent opp av bosettere uten at noen straffes for det.

 

Veien videre

Der Oslo-avtalen skulle føre til selvstendighet for palestinerne har forhandlingene tvert i mot bidratt til å reversere tilværelsen til det verre. I en skjult videoklipp tilgjengelig på YouTube kan man selv se hvordan den israelske statsministeren Benyamin Netanyahu skryter over å ha sabotert Oslo-avtalen ved å presse USA til å ikke påvirke hvilket områder staten definerer som lukkede militære soner. I praksisen fungerer en slik tittel som en midlertidig løsning for å utvise palestinere for senere å allokere mer jord til utbygging av enda flere bosetninger.

Fellesutvalget for Palestina mener det er viktig at den nye regjeringen fortsetter å gi aktivt støtte for palestinernes krav om selvstendighet. Vi mener Norge besluttet riktig da tidligere utenriksminister Jonas Gahr Større besluttet å oppgradere palestinernes representasjonskontor i Oslo til fullverdig ambassadestatus. Fremskrittspartiets daværende utenrikspolitiske talsmann Morten Høglund beskrev beslutningen som “siste spikeren i kista for Oslo-avtalen” ettersom bestemmelsen ikke var basert på forhandlinger der også Israel var involvert. Vi mener det er viktigere nå enn noensinne at verdenssamfunnet legger objektiv press på partene for å få i stand en løsning som ikke bare er diktert av den okkuperende makt men der også palestinernes krav respekteres i like stor grad.

 

 

Osloavtalen skal diskuteres videre på den internasjonale konferansen “The Oslo Conference on Palestine – The missing Peace” 1.-.november i Oslo. Les mer og meld deg på: www.ocp2013.no


About Anna Lund Bjørnsen

Fatal error: Uncaught Exception: 12: REST API is deprecated for versions v2.1 and higher (12) thrown in /home/palestin/public_html/wp-content/plugins/seo-facebook-comments/facebook/base_facebook.php on line 1273