Israels venner har den siste tiden sysselsatt seg med å telle antall ganger norsk media omtaler Israels voldelige handlinger mot palestinerne og sammenlignet med dekningen av antall drepte andre steder i verden. Organisasjonen ”Med Israel for Fred” (MIFF) uttrykker skepsis over mediedekningen og trekker konklusjonen om at Israel får ufortjent mye oppmerksomhet (VG Nett 25.3.12). Utgangspunktet for utspillet virker noe søkt, i og med at tellingen er kvantitativ og ikke sier noe om at innholdet i nyhetsmeldingene ofte slett ikke omtaler Israel i negative vendinger. I tillegg overser MIFF en rekke vesentlige faktorer som gjør at Israels gjentatte overgrep mot den palestinske befolkingen burde omtales i enda større grad i norsk media enn det tilfellet er i dag.
Konflikt?
La oss begynne med å avklare begrepet ”konflikt”, som både MIFF og media anvender om Palestina og Israel. En konflikt indikerer at det er to jevnbyrdige parter som strides om en sak. Her snakker vi derimot om Israel, en av verdens sterkeste militærmakter, som har okkupert, beleiret og undertrykket den palestinske befolkningen på Vestbredden og Gaza siden 1967. Palestinerne har verken en stat eller en statlig hær, og ethvert forsøk på motstand mot okkupasjonen blir brutalt nedkjempet av den israelske hæren. De siste årene har vi heldigvis sett en økende bevissthet i media rundt det skjeve styrkeforholdet, mye på grunn av palestinsk fokus og promotering av ikke-vold. Det er fremdeles en lang vei å gå før norsk media yter palestinerne rettferdighet i sin omtale av det som i hovedsak er Israels voldshandlinger.
Pressens omtale
Det er i og for seg interessant at daglig leder for MIFF, Conrad Myrland undrer hvorfor Israel er omtalt i norsk media oftere enn Sri Lanka. Myrland arbeider tross alt for en organisasjon som har som uttalt mål å rette arbeidet mot media og politikere for å øke støtte til staten Israel, og har altså bidratt til å øke det kvantum omtaler som han refererer til. En annen viktig avklaring er at i den ”overdrevne” omtalen av Israel i perioden 2008-2011 inngår for eksempel interne forhold i Israel og kritikk av de som våger å kritisere israelsk politikk. Påtatt objektivitet er et gjennomgående fenomen i mediedekningen, noe som i seg selv gir et skjevt bilde av situasjonen. Det er problematisk å skrive at rakettangrep fra Gaza blir besvart med israelske bomber uten å si noe om beleiringen av Gaza og den grove ubalansen i styrkeforholdet. Stikk i strid med hva Myrland hevder, så hører det til sjeldenhetene at Israel holdes ansvarlig for undertrykkelse og angrep uten at palestinerne også tildeles ansvar. Det er ikke slik at pressen nevner det hver gang Israel bomber Gaza, og enda mindre skrives det om lidelsen som følger av beleiringen som har vart siden 2006. Det nevnes så godt som aldri at tungt bevæpnede israelske soldater hver eneste uke skyter og arresterer sivile demonstranter på Vestbredden.
Hvorfor er vi interessert?
Det finnes flere grunner for hvorfor nordmenn er interessert i Israels okkupasjon. Morgenbladet trykket en kommentar på mediedekningen 29.mars, der Frank Rossavik belyser noen grunner til at nordmenn interesserer seg mer for Israel enn for Sri Lanka. Han belyser at zionismen som bevegelse er europeiskfødt, samt at Israel som stat er et resultat og forlengelse av europeisk imperialisme. I tillegg nevnes det tette samarbeidet med Europa og det faktum at Israel i stor grad blir ansett som en europeisk stat. Rossavik konkluderer med at han forventer bedre av Israel enn av Hamas, Syria og Iran. Basert på mine erfaringer med representanter for den israelske staten og hæren, deler jeg ikke så store forventninger om moralsk høyverdige handlinger begått av okkupasjonsmakten på Vestbredden og Gaza. Når jeg likevel tror det er mer nyttig og mindre farlig for meg å delta i en demonstrasjon på Vestbredden enn i Syria, så er det fordi jeg vet at Israel er opptatt av å fremtre som et demokrati. Mens det er enkelt for Israel å avskrive angrep på palestinere som ”sikkerhetsgrunner”, så er hæren mer forsiktig med å skyte på europeere og amerikanere fordi det setter staten i et dårlig lys blant Israels allierte. Det handler ikke om moralsk politikk eller militærstrategi, men om et ønske om å fremstå slik også Europa og USA liker å fremme seg selv; med en moralsk overlegenhet som rettferdiggjør imperialisme og krigføring.
Ønsker større fokus
Norge har lenge hatt en rolle i den såkalte fredsprosessen mellom Israel og de palestinske myndighetene, i så måte med Oslo-avtalen av 1993 som høydepunktet. Det mange den gang trodde var begynnelsen på en løsning har i stedet lagt til rette for at over 60 % av Vestbredden og det som skulle være grunnlaget for en palestinsk stat nå er under full israelsk kontroll (FN, OCHA 2011). Det burde være mer fokus på Norges rolle i opprettholdelsen av okkupasjonen, og hvorfor vi har et ansvar for den pågående undertrykkelsen og fordrivelsen av det palestinske folket. Fellesutvalget for Palestina utga i år en rapport som kan være et nyttig utgangspunkt for videre handling for å forhindre at det gjøres norske investeringer i selskaper som fremmer kolonialisering, fordrivelse, og tap av liv. Det er selvfølgelig nødvendig å se det som foregår i de palestinske områdene i perspektiv av at Norge også bidrar til krig og undertrykkelse andre steder i verden. Landet som gjerne skilter med fredsforhandlinger og nobelprisutdelinger er på samme tid en av verdens største våpeneksportører og norske tropper deltar i en aggressiv krigføring i Afghanistan. Det er ingen grunn til å utelate og rapportere om andre effekter av Norges globale affærer, og vi vil være tjent med en presse som er mer kritisk til at Norge styrker sin økonomi gjennom investeringer i okkupasjon og krig. Når det gjelder Israels okkupasjon er dette godt dokumentert og det er pressens ansvar å gjøre bruk av informasjonen som finnes.
About Evie Soli
Veldig bra at du påpeker at norsk media er for Israel-vennlige og ikke andre veien. Vi har jo et særlig ansvar for å dekke det som skjer der, bl.a. pga den ensidige norske støtten til Israel de første 10-årene og pga den råtne oslo-avtalen. Men vi palestina-venner bør også begynne å fokusere på den muslimske undertrykelsen av de kristne blant palestinerne, den er et større problem enn Israels undertrykkelse av palestinerne!
Det er i min mening mest effektivt for oss på utsiden å rette fokus på okkupasjonen, ved å kreve at Norge og andre stater øver press på Israel. Det å støtte palestinerne i kampen mot Israels okkupasjon er ikke ensbetydende med å uttrykke enighet i alle interne forhold, heller ikke å støtte en gruppe mer enn en annen. Akkurat det kan være en krevende oppgave, og for oss som individer og organisasjoner er det helt klart viktig å være bevisst faren for å oppfattes som å jobbe i favør av en enkelt gruppe. En effekt av okkupasjonen er jo nettopp å skape splittelser innad i samfunnet, noe vi ser klart etter så mange år.
Diskriminering på basis av etnisitet, religion og kjønn er et fenomen vi ser de fleste steder i verden, også i Palestina. Mange palestinere jeg har snakket med, både kristne og muslimer mener at okkupasjonen må opphøre før det er mulig å bygge samfunnet slik de vil det skal være. Palestinere – kristne, muslimer, kvinner, menn, rike og fattige, lider under det samme diskriminerende apartheid systemet, og blant disse er det individer og organisasjoner som er brennende opptatt av å forene alle i motstanden mot okkupasjonen, og som aktivt jobber på tvers av disse skillene.
Det finnes for øvrig både norske og internasjonale organisasjoner som jobber spesielt rettet mot kristne palestinere.
Det må være basert på kunnskapsløshet fra en som kaller seg Palestina-venn, å hevde at ‘….den muslimske undertrykelsen av de kristne blant palestinerne, () er et større problem enn Israels undertrykkelse av palestinerne’. Det er konkret feil, hvis en ikke velger å tro den israelske ambassadøren til USA, som hevder akkurat det samme, på videoen: Christians of the Holy Land http://www.cbsnews.com/video/watch/?id=7406228n . Videoen viser et innslag på 60 Minutes for kort tid siden. Der er det mye å lære. Blant annet hvordan det offisielle Israel vurderer årsaken til at kristne palestinere velger å forlate Palestina og Israel. Men også fra uttalelsen til en palestinsk kjøpmann som uttaler at blant hans 20 000 kunder kjenner han ikke en eneste kristen som er blitt utsatt for undertrykkelse av muslimer.