Referat fra konferanse: «Israel, demokrati og ytringsfrihet – for alle?»

Referat fra konferansen: Israel, demokrati og ytringsfrihet – for alle?

Arrangører: Palestinakomiteen i Norge, Fellesrådet for Palestina og Kvekerhjelp

Litteraturhuset 11. – 12. mars 2011

De som deltok:

  • Ilan Pappe (på video)
  • Hans Morten Haugen (Sabeel og Diakonhjemmets høyskole)
  • Adam Keller (Gush Shalom)
  • Jeff Halper ( Israeli Committee Against House Demolitions)
  • Sergio Yahni (Alternative Information Center)
  • Ruth Hiller (New Profile)
  • Eric Yellin (Other Voice)
  • Hanne Eggen Røislien (IFS, Norge)

Møteledere:

  • Eilert Rostrup, Line Khateeb, Gudrun Bertinussen.
  • Den israelske ambassade, Det Mosaiske Trossamfunn, Israels venner og UD var invitert, men valgte ikke å delta.
  • Konferansen ble åpnet av Line Khateeb.

Førstekonferansedag 11. mars:

Eilert Rostrup innledet 1. møtesesjon:
Med overskrift for denne to-dagers konferansen, «Israel: Demokrati og ytringsfrihet – for alle?» har arrangørene forberedt fire bolker av tematiske presentasjoner. Med disse møtene ønsker vi å utvide vår forståelse av hvordan det israelske samfunnet fungerer som et demokrati, med spesiell referanse til å sikre alle sine innbyggere fulle og like rettigheter og muligheter. Disse bolkene er:

  • Israel som et demokrati og en jødisk stat
  • Erfaringer med det israelske demokratiet
  • Sivilt samfunn i Israel
  • Arbeidet for forandring – illusjon eller mulighet?

Rostrup sa at selv om begrepet «demokrati» aldri ble brukt i The Declaration of the Establishment of the State of Israel”, som ble godkjent av the Jewish People’s Council i Tel Aviv Museum 14. mai 1948, presenteres her noen av de grunnleggende verdier og standarder for det statlige prosjektet som var i ferd med å ta form. Han siterte fra erklæringen: “It (the State of Israel) will foster the development of the country for the benefit of all its inhabitants; it will be based on freedom, justice and peace as envisaged by the prophets of Israel; it will ensure complete equality of social and political rights to all its inhabitants irrespective of religion, race or sex; it will guarantee freedom of religion, conscience, language, education and culture; it will safeguard the Holy Places of all religions; and it will be faithful to the principles of the Charter of the United Nations.”

Rostrup viste til at historien til denne staten gjennom mer enn 60 år, involverer så mange komponenter, alt fra internasjonal kritikk til mer definerte juridisk rammeverk, geografiske områder, bygging av sikkerhet og det militære apparat, befolkningspolitikk. Denne konferansen vil berøre mange av disse aspektene og reflektere dem opp mot begrepet “Israel som en demokratisk stat”. Han viste også til at i oktober 2010 godkjente den israelske regjeringen et lovforslag som krever at ikke-jødiske borgere må sverge en troskapsed til Israel som en «jødisk og demokratisk stat”. Lojalitetseden skulle være nødvendig for ikke-jøder som ønsker å bli israelske statsborgere, men rammer hovedsakelig palestinere fra Vestbredden som f. eks ønsker å gifte seg med palestinske borgere av Israel. Lovforslaget, som opprinnelig ble fremmet av Utenriksminister, Avigdor Lieberman, trenger godkjennelse fra Knesset før det blir offisiell lov. Rostrup mente at dette kunne være en innledning til sesjonens første tema:

Ilan Pappe (på video), Israel as a Democracy and a Jewish State: Pappe var invitert til konferansen, men kunne ikke selv være til stede. Hans hovedpoeng var disse:

To motiver for opprettelsen av en jødisk stat
  1. Et trygt og sikkert sted for jødene
  2. Et sted hvor de kan identifisere seg selv

Det skulle være et liberalt demokrati for jøder. Svært problematisk å finne en løsning som inkluderer palestinerne. Viktigste hindringen for å oppnå fred, ligger i okkupasjonen. Okkupasjonen av Palestina må opphøre! Israel har en høyrevridd regjering som er mer ekstremt sionistisk enn på lenge. Regjeringen er villig til å ofre alle sine liberale og demokratiske verdier for det de kaller “overlevelse”. Dette vil ikke forandre framtida.

Ny lovgivning som dreier seg om å styrke rettigheter for jødene. Det er ikke noe håp om at endringer skjer innenfra. Det trengs et sterkt press utenfra. Det må innføres sanksjoner – både forbrukerboikott og akademisk boikott. Han frykter en lang og smertelig kamp. Israel kan ikke eksistere uten støtte fra USA. Palestina vil før eller siden revolusjoneres som andre arabiske land, og særlig om befolkningen i Syria og Jordan gjør opprør. Israel er i ferd med å miste sine venner, innser at de er avhengige av USA. De er skremt av det som nå skjer i Midtøsten.

Hans Morten Haugen:
Det må understrekes at det faktisk var FN – gjennom sin delingsplan vedtatt gjennom resolusjon 181 – som etablerte staten Israel som en jødisk stat. Dette utgangspunktet for staten Israel er altså ikke noe myndighetene i Israel selv har funnet på. Man kan være enig eller uenig i denne delingsplanen, men staten Israel står faktisk i gjeld til FN, både knyttet til staten Israels eksistens og staten Israels bærende idé.

Videre nedfeller uavhengighetserklæringen av 14.mai 1948 mange gode prinsipper for behandling av den ‘ikke-jødiske’ befolkningen, men disse prinsippene er ikke etterlevd. Denne delen av erklæringen må også forstås som en strategisk kommunikasjon overfor verdenssamfunnet, men er i sin essens hyklersk, siden det allerede foregikk omfattende fordriving av palestinere våren 1948. Fra før staten Israel ble etablert har strategien vært å få kontroll over så mye palestinsk jord som mulig med så få palestinere som mulig.

Staten Israel har vedtatt i alt 22 lover som Sabeels direktør Naim Ateek omtaler som ‘rasistiske’. Disse er innenfor tre områder: land og eiendom, yrkesmuligheter, som er knyttet til avtjent militærtjeneste, noe palestinere ikke prinsipielt er forhindret fra å kunne gjennomføre, og innvandring og statsborgerskap. Denne praksisen viser at begrepet ”etnokrati” er et relevant begrep å bruke for å beskrive staten Israel. Det faktum at det finnes palestinere som får sentrale stillinger – illustrert ved det faktum at den tidligere israelske presidenten ble dømt for korrupsjon av en palestinsk  dommer – endrer ikke på dette. Som en parallell kan vi nevne India: Det er ingen tvil om at kastesystemet fortsetter å prege det indiske samfunnet selv om det nå er en kvinnelig dalit som er blitt president i en av Indias delstater. Haugen viste til Nils Butenschøn som var den første som brukte begrepet ”etnokrati” i en studie fra 1993. I de siste årene er det særlig den israelske professoren Oren Yiftachel som har skrevet om Israel som etnokrati.

I Israel er det mange professorer som nå kommer under et omfattende press fordi de tar til orde for press mot staten Israel for å få en annen politikk. Svaret fra myndighetene er en lov som straffer personer som støtter BDS-kampanjen (boikott, deinvestering, sanksjon) – og som ikke gjør forskjell på produkter og tjenester fra staten Israel og fra de ulovlige bosettingene.

I et innlegg i Vårt Land 14. desember 2010 støttet Haugen boikott og deinvesteringer av okkupasjonsrelatert virksomhet, men ikke en generell boikott av staten Israel. Han omtalte et avsnitt i ‘Opprop for akademisk og kulturell boikott av staten Israel’ som særlig viktig, nemlig det som omhandler støtte til professorer og andre i staten Israel som kan oppleve å miste stillinger eller andre goder fordi de oppfattes å være en del av BDS-bevegelsen.

Til slutt sa Haugen at det er viktig å peke på at FN står fast i sin kritikk av de spesielle politiske tiltakene som staten Israel har satt i verk, og dette gjelder ikke minst de mange ekspertorganene innenfor menneskerettigheter. Israel, som har ratifisert alle de seks mest ratifiserte menneskerettighetskonvensjonene, blir altså systematisk gjenstand for grundige vurderinger fra disse komiteene, og anbefalingene fra disse komiteene er sammenfallende. På hjemmesiden til FNs Høykommissær for menneskerettigheter kan man bare søke på ‘Israel’ og få fram disse dokumentene.

Sergio Yahni fra Alternative Information Centre, Jerusalem:
Vi lever i ei tid i endring. Hittil har Midtøsten vært et uttrykk for stabilitet, og den israelske-palestinske konflikten ble tolket på bakgrunn av denne stabiliteten. Israel er en mer eller mindre demokratisk stat, som opprettholder et okkupasjonsregime på Vestbredden og Gaza, og er omgitt av autoritære stater som støtter opp under dette. Realistiske perspektiver var basert på dette perspektivet. Nå har den arabiske verden åpnet et vindu som viser oss framtidens drøm. De har satt fram det gamle kravet: Vær realistisk, be om det umulige! Be realistic – demand the impossible!”

Sergio sa at vi må forstå den israelsk-palestinske konflikten på denne nye bakgrunnen av forandring. Vi må spørre om en stat som definerer seg som etnisk, også kan være en demokratisk stat? I hvilken forstand er Israel en apartheid stat? Hva er alternativene? Skal vi bare prate om at okkupasjonen må opphøre eller skal vi heller snakke om et regimeskifte?  Hva må gjøres?

Flåten som er på vei til Gaza, vil påvirke palestinerne. Og når er tida moden for boikott? Han oppfordret sterkt til boikott, også akademisk/kulturell boikott, sanksjoner og deinvesteringer (BDS). Dette er viktige aksjonsformer fordi de er ikke-voldelige. Israel ønsker heller voldelig motstand, for da kan de slå ned motstanden med vold. Han viste til den nye loven som viser at Israel frykter BDS. Loven som nylig er vedtatt, åpner for at privatpersoner eller bedrifter kan saksøke folk som oppfordrer til boikott av israelske varer og tjenester. Slike privatpersoner  kan etter denne loven kreve store erstatninger fra dem som går inn for boikott. Det er viktig å fortelle palestinerne at de ikke står helt alene. Hvis palestinerne føler at det er håpløst og de står alene, kan svaret deres være selvmordsbombing og vold. Internasjonal støtte kan bidra til å hindre vold. Bryt blokkaden, vær modig som Rachel Correy, forsvar palestinernes rett til å handle ikke-voldelig.

Avslutning første dag, oppsummering:
Det internasjonale sivile samfunnet må fortsette å presse på og gjøre okkupasjonen umulig. Kollapsen er nærmere enn vi tror. År 2011 vil bli et avgjørende år. EU inntar en form for forståelse, og USA er utsatt for et stort press. Israel er i ferd med å bli en byrde for USA. Urettferdighet er ikke bærekraftig, der ligger “seeds of destruktion”. Før eller senere vil disse samfunnene falle sammen, et slikt sammenbrudd kan faktisk representere en mulighet. Vi må være ”the watch dog”. Hva kan bringe en forandring? Både internasjonale og nasjonale aksjoner, både jøder, palestinere og det internasjonale samfunnet må delta i ikke-voldelige aksjoner.

12. mars – andre konferansedag

Eilert Rostrup, møteleder, innledning til 4 sesjon:
Fjerde bolk vil ha fokus på dialog, brobygging, endring og forsoning. Arrangørene av konferansen ønsker å utforske hva dette betyr, og hvordan  det kan brukes? Og hva mener vi med dialog? I eufori, etter Oslo-avtalen, var det mange dialog-, forsoning- og folk-til-folk-initiativ. Mange av dem var initiert og organisert av eksterne personer og organisasjoner; alle med gode intensjoner. På  den palestinske siden følte de fleste at dette var feil som kun førte til tap av fokus. Behovet for politiske endringer, for frihet og stans  av okkupasjonen, ble sekundært i forhold til det primære målet om å ha en god tid sammen og bygge relasjoner. Enkelte internasjonale aktører, og kanskje hovedsakelig innenfor religiøse samfunn, legger vekt på forsoningsprogram; hva trengs for å bygge fred steg for steg. Slike posisjoner og tilnærminger må utfordres og diskuteres, spesielt når vi kjenner til en tilsvarende prosess for endring fra Sør-Afrika. Her ble forsoningen ikke tatt fatt i før det var et sant likeverd mellom partene og like rettigheter var oppnådd. Den undertrykte kunne ikke forsone seg med undertrykkeren med mindre undertrykkelsen stoppet. Det ville være å harmonisere på feil grunnlag.

Vi vil ikke få svar på alt dette i denne konferansen, og absolutt ikke forvente at våre innledere i denne sesjonen skal gi oss detaljerte løsninger og veier fremover. Men ved å lytte til presentasjonene og ved å delta i gruppesamtalene, kan vi ta  noen gode og viktige skritt fremover. Mot en helhetlig og samlet strategi for endring som vil ha innvirkning på politiske posisjoner i det internasjonale samfunn, på bred folkelig mobilisering for internasjonal solidaritet og aktivisme, og på  politikken for rettferdighet, fred og ekte demokrati i Israel og Palestina.

Sergio Yahni, Alternative Information Center (AIC):

I 1984 ble Libanon invadert av Israel. Israel skulle tilintetgjøre PLO, “solve the conflict”.  Diplomatiske initiativ ble igangsatt, forhandlinger.  Israelske og palestinske aktivister hevdet: “This is a mistake, you’re looking at the wrong place.” AIC mener at vi må se på det som skjer, “on the ground”, i det palestinske samfunnet. På åttitallet organiserte palestinerne seg gjennom ulike organisasjoner/partier (“popular committees”; eks. Fatah, Islamic Jihad m/fl.(ennå ikke Hamas).

AICs oppfordring: SE på det palestinske samfunnet og på de israelske sosiale bevegelser for å få et innblikk i det som skjer, ikke se på “fredsplaner” som lages av menn i dress. AIC ga ut et informasjonshefte om tortur og forhørsmetoder på arabisk. Israel forbød heftet og stengte AIC for en periode. Det samme heftet på hebraisk ble utgitt uten protester. Heftet på arabisk ville føre til at palestinere kunne forberede seg på torturmetoder og stålsette seg. For aktivister ville dette være viktig hjelp. Derfor ble heftet forbudt.

Hva er det som blir nyheter?

– Vold mot palestinere og israelere, “fake diplomatic news” om forhandlinger og dialog etc. Hvordan kan man ordne opp i konflikten? Folkelige initiativ er alltid viktige, men grasrotaksjoner blir ofte ignorert.

AICs mål: Å bygge en bro mellom den palestinske sosiale bevegelsen, som er sterk! og israelske sosiale bevegelser. Det er tre parter i kampen, palestinernes kamp for sitt land og sine rettigheter, Israel med sine interesser, og det internasjonale samfunn. Broen finnes, det er viktig å skape tillit mellom folkene. Vi israelere er okkupanter, vi har så mange privilegier. Den israelske “fredsbevegelsen” er mye mer enn fredsaktivister. Det handler om diplomati, politikk og kamp for menneskerettigheter.  EN måte å arbeide på: Å være en del av bevegelsen i Palestina, “on the ground”, den andre måten er gjennom det internasjonale samfunnet. Vi kan bidra ved å beskytte palestinernes interesser gjennom boikott, sanksjoner og politisk press.

Jeff Halper, Israeli Committee Against House Demolitions:
Netanyahus manglende evne til å lede landet får israelerne til å reagere, “noe må gjøres”. Kan bevege seg mot en forsoning. Drapet på settlerfamilien utenfor Nablus (som fant sted akkurat den helgen): Slike hendelser har en veldig negativ effekt på situasjonen, de bare bekrefter den gamle tanken om at “disse araberne er terrorister”.

Om ICAHD: Vi er aktivister, deltakere i kampen, ikke en humanitær, men en politisk organisasjon.  Vi gjenoppbygger hjem, samler inn penger. Har bygget mer enn 174 hus. MEN, dette utgjør bare en brøkdel av de 25 000 hjem som har blitt revet siden 1967, (ikke inkludert hus revet på israelsk jord). Vi ønsker med våre aktiviteter å markere “174 aksjoner av sivil ulydighet”, det er en politisk kamp, ikke en humanitær innsats. Vi jobber sammen med lokalsamfunnene. Aktivitietene er et redskap i kampen mot okkupasjonen, målet er å få slutt på okkupasjonen!

Poenget er å eksponere mekanismene bak okkupasjonen, og mobilisere folk. Vi vil endre den gjengse ideen om at Israel er et hvitt, demokratisk land, som forsvarer seg mot arabiske terrorister. Husrivningene bekrefter at dette ikke er tilfellet, husene rives uten at såkalte “sikkerhetsgrunner” ligger bak. Denne forklaringen funker ikke her. Fakta: Israel ønsker å drive palestinerne ut. ICAHD går ikke inn for en bestemt løsning. Å oppnå rettferdighet er det viktigste. Okkupasjonen må opphøre. Palestinerne må selv bestemme hvorvidt de ønsker en en- eller to-statsløsning.

Hvordan kan vi tvinge Israel til å forandre sin politikk? Hvordan kan vi    mobilisere det internasjonale samfunnet til å presse Israels regjering til å forandre sin politikk? Den israelske regjering vil ikke “do the right thing”, den må presses utenfra. Vi har en tendens til å forbli “aktivister”, vi har ikke vært flinke nok til å legge gode strategier. BDS er en slik strategi.

Det israelske samfunnet har blitt nøytralisert gjennom det politiske systemet. I Israel stemmer man ikke for kandidater, man stemmer for et parti. Folk har ikke veletablerte bånd til partier. De ender ofte opp med å stemme på det minste ondet, eller de stemmer bare på en fleip.  Unge mennesker er fremmedgjort fra politikken. Israelerne har blitt fortalt i  årevis at araberne er våre fiender. Vanlige israelere “don’t give a shit”. Det stemmer ikke at det er en “høyrebølge” i politikken, folk bryr seg bare ikke. De tenker som så: Livet for vanlige israelere er ganske bra, slett ikke så verst. Vi har amerikanerne med oss og en god økonomi. Ingen grunn til panikk! Okkupasjonen får leve sitt eget liv!

ICAHD jobber med internasjonale organisasjoner, (NGOer). Den eneste “partner for peace” er det internasjonale samfunnet. Forandringen vil ikke skje innenfra. Dersom de israelske styresmaktene skulle bestemme seg for å oppheve okkupasjonen, ville ikke den israelske jødiske befolkningen protestere. De vet at det må komme før eller senere. Det israelske samfunnet bryr seg ikke, det får komme når det kommer. Israel er et godt demokrati hvis du er jøde.

Ruth Hiller, New Profile:

Ruth Hiller fortalte sin egen familiehistorie. Hun kom til Israel som 17-åring, hun var som de fleste sionister og godtok samfunnet slik det var. Hun bodde i en kibuts og var ikke politisk aktiv. Da hennes to døtre gikk inn i det militære slik Israel krever, to år for jenter, tre år for gutter, protesterte hun ikke. Men da hennes sønn på 15 år erklærte seg som pasifist, skjønte hun at de var nødt til å støtte ham. Hun og andre kvinner startet en studiegruppe om militarismen og retten til å nekte militærtjeneste.  Dette ble utgangspunktet for organisasjonen “New Profile”.

Ruth viste så en sterk serie bilder som påviser hvor gjennom-militarisert det israelske samfunnet er blitt. Der norsk skolebøker viser bilder av mor som leser aviser mens far vasker opp, er israelske skolebøker fulle av bilder av soldater og militære effekter. Og der vi i Norge har statuer av helter fra fortiden, er det i Israel jagerfly og kanoner som pryder det offentlige rom. New Profile jobber for å endre militariseringen i Israel. De støtter ungdom som ikke ønsker å gjennomføre verneplikten og de gir informasjon om den internasjonale retten til å nekte militærtjeneste.

Eric Yellin, Other Voice:
Other Voice arbeider for å skape kontakt mellom israelere i byene på grensen mot Gaza og naboene på den andre siden. De ønsker å bygge broer mellom de to folkegruppene. De håper å skape et mer humant samfunn ved å gi folkene på begge sider anledning til å treffes, snakke sammen og lære om hverandre. Forsoning forutsetter likeverd. Israelerne i Sderot lever under konstant frykt for rakettangrep fra Gaza. Selv om rakettene ikke er effektive, skaper de mye frykt. Så å si alle hus i Sderot har sine egne tilfluktsrom. Other Voice støtter ikke-volds aktiviteter og ønsker å gi informasjon om menneskenes situasjon. De ønsker å minske angst og håpløshet, og bygge et levedyktig samfunn gjennom partnerskap.

Hindringene: Stengte grenser, blokade, begrenset bevegelsesfrihet. Lover som forbyr gjensidige besøk. Angst, terror og vold. Apati, likegyldighet, behov for å ha det behagelig. Mangel på håp, skuffelse over tidligere forsøk på å skape kontakt og fred. Uvitenhet og indoktrinering på begge sider. Ære og verdighet, eller mangel på dette: Ydmykelser, plaging, mobbing og brutale krenkelser. Språk, at de to folkegruppene ikke snakker eller forstår hverandres språk. Religion. Tradisjoner, helt forskjellig tradisjoner, ulike helligdager, ulike måter å hilse på etc. Sionismen.

Other Voice arbeider med: Kampanje for å fornye våpenhvilen mellom Hamas og Israel, før Gaza krigen i 2008/9. Kampanje for å heve blokaden. Kampanje for å minske rasismen. Sykkeltur langs Gazagrensen. Turist-turer med Other Voice for å gi informasjon. Other Voice – seminar med 350 deltakere, både israelere og palestinere og internasjonale deltakere. 15 deltakere fra Gaza fikk til slutt lov til å delta. På denne måten ble Gazas stemme hørt. Arrangerer konferanser (Gaza/Sderot-konferanse, israelske ordførere fra omkringliggende områder deltok, akademikere, politikere m/fl.).

  • Hva kan dere gjøre?
  • Gjør det helt klart at dere arbeider for at begge folkegruppene skal kunne ha et trygt og verdig liv.
  • Gjør det klart at dere mener at alle menneskene i regionen har rett til et liv i trygghet.
  • Besøk regionen, sett dere inn i situasjonen for begge folk og se hvor komplisert det er.
  • Støtt de frivillige organisasjonene som jobber for et bedre samfunn.
  • Bidra til megling.
  • Spre informasjon.

Ruth Hiler, New Profile:
Dere her i Norge er New Profiles ambassadører… bruk bildene dere har sett og informasjonen dere får. New Profile blir beskyldt for å oppmuntre ungdom til ikke å gå inn i det militæret. Forsvarsministeren og andre sier at de vil kjempe mot denne trenden, New Profile blir satt i gapestokken. New Profile er en lovlig registret organisasjon. De nærmer seg aldri folk og sier “ikke gå inn i det militæret”. Det som skjer er at unge israelere ser seg om etter utveier for å slippe å gå inn i det militæret. De aksepterer ikke at det ikke skal finnes en mulighet til å nekte å delta i militærtjenesten. NP tilbyr råd og veiledning til unge som ønsker å slippe militærtjenesten. Nå nektes organisasjonen å delta i skolepaneler og samtaler. Israel har erklært krig mot sin egen ungdom. Dette er et internasjonalt tema “Youth is our salvation”. Det er vanskelig å finne trygge steder for dialog. Angsten rår. Israelske foreldre blir indoktrinert, vi er hjernevasket! Hver uke deltar israelske aktivister i demonstrasjoner mot okkupasjonen og uretten. Det er viktig å skape bevissthet. Dere kan hjelpe ved å gjøre oss synlige, ta kontakt, fortell om aktivitetene og om det som gjøres.

Hanne Eggen Røislien, Institutt for forsvarsstudier:
Om holdninger innenfor IDF: Vi vet ikke veldig mye om hva som skjer internt i IDF. IDF publiserer ikke selv noen data/undersøkelser. Vi har heller ikke noe særlig data om bosettinger. Får litt info fra Breaking the Silence, men de har en politisk agenda. IDF gjennomgår store endringer. IDF må forstås i sammenheng med ideologien bak staten Israel (patriotisme). “People’s Army”. Siden 2006; dramatisk nedgang i rekrutteringen. Færre som sier seg villige til å dø (78 prosent). Secular ashgenazi: Sterk økning blant denne gruppen som mer og mer setter spørsmålstegn ved militærtjenesten. Men flere patriotiske religiøse ungdommer kommer med, flere av dem vil delta i det militæret. Endrer dette IDFs struktur? Svaret er trolig “nei”. Tendenser: Det er nivået, ikke antallet som betyr noe. Tar settlerne “over” IDF? Neppe. Religiøse soldater velger: Lojalitet overfor Gud eller IDF. De fleste later til å velge det første, de vil lese Talmud etc. NB! Oppsving i andelen “religiøse bosettersoldater” blant bosettere på Vestbredden.Settlergruppen er ikke en samlet gruppe lenger, men en fragmentert gruppe. IDF er en veldig delt, ikke homogen organisasjon. Soldatene blir trent til å utvise ulik moralsk standard, avhengig av hvor de skal avtjene verneplikten. IDF: 200 000 soldater (cirka-overslag). Kan også ringe opp folk på minutter, det vil doble eller tredoble andelen. Flere og flere israelere er uinteressert i IDF, uinteressert i okkupasjonen. Tall fra The Israel Democracy Institute: Views on reconciliation and trust: Femti prosent sier “Araberne må dra” 33 prosent av sekulære, jødiske israelere ønsker ikke samme rettigheter for palestinere. Rundt 70 prosent av de religiøse mener det samme.

Gruppesamtale – del 4

  • Jeff Halper: (ICAHD) Vi er ikke sionister, vi er israelere. Vi kan se for oss ulike løsninger, en eller to-stater etc.
  • Adam Keller: Nei til generell tilbakevending for palestinske flyktninger, absolutt for tostatsløsning. “Rabbis for human rights” er sionister. FRAGMENTERTE organisasjoner, noen veldig dypereliggende ulikheter.
  • Ruth Hiller: Ikke helt enig i dette
  • Adam Keller: Vi er ikke sionister. Vi må leve med resultatet av historien, og resultatet er staten Israel. Kan ikke endre dette i løpet av vår levetid; altså endre hele det sionistiske fundamentet som Israel er tuftet på. Det var 80 prosent som støttet Gazakrigen, men også uttrekkingen av settlere i Gaza i 05. HÅPET er at de 80 prosentene vil si seg enig, si “greit”, dersom de israelske styresmaktene bestemmer seg – etter press fra int. samfunnet – for å gi opp Vestbredden etc.
  • Kom til Israel og still spørsmål. Si, ”vi i Europa ga opp våre kolonier, kan dere gi opp deres (?)” Jeg vil at Israel skal akseptere de standardene som er satt i Europa i dag, men jeg kan ikke forvente at det skjer.
  • Jeff Halper: Det er en motsetning… hele konseptet Israel er uakseptabelt. At en gruppe har andre privilegier enn en annen, er uakseptabelt. ENTEN: Jeg aksepterer Israel som en jødisk stat, ELLER jeg slutter meg til det internasjonale prinsippet om at alle skal ha like rettigheter. Vi ønsker at Europa skal konfrontere Israel med internasjonal lov, loven må ha mekanismer og sanksjoner, og kan ikke bare være en pynteplakat. EU har akkurat bestemt at de skal gi økonomisk støtte til israelske våpeninvesteringer. Dette er HELT motsatt av hva EU allerede har sagt/gjort. Opprettholder ikke egne standarder (walk the talk). EU må forlange at man etterlever de lovene som er vedtatt.
  • Eric Yellin: Vi når ut til utdanningssystemet, knytter kontakt med palestinere, og det vi gjør virker! Vi er en grasrotorganisasjon, ikke en politisk organisasjon. JA, vi prøver å sende ut signaler til myndighetene.
  • Jeff Halper: You can’t put the horse before the cart. Martin Luther King dro til Washington DC, svarte fikk stemmerett i 1964. Wallace, guvernør i Alabama, støttet segregeringen. Bare ved å forandre situasjonen kan man skape reell forandring. Vi kan ikke tvinge en bestemt løsning på palestinerne.  Men vi MÅ tvinge en forandring på israelerne. Det er opp til oss, vi må bruke internasjonal lov som rettesnor, det vil israelerne til slutt godta.
  • De vil gjerne ha endring, de vet bare ikke hva de skal gjøre for at det skal skje. INTERNASJONALT PRESS må til.
  • Ruth Hiller: Veldig styrkende å møte folk som dere, som støtter arbeidet vi gjør. Slik støtte møter vi ikke i Israel. Jeg har stor tro på nettverk. Nettverk og grasrota er viktig. Dere kan være våre ambassadører. Del det vi sier med omverdenen. Husk at ” Israel er en hær med et land, ikke et land med en hær”.
  • Jeff Halper: Saken er: Internasjonal lov er etablert, men Israel må godta den. Israel er den sterke part her, vi er den tredje største våpeneksportør i verden og den nest  største eksportør av atomvåpen. Den israelske regjering må holdes ansvarlig.
  • ICAHD prøver å få riving av hus etc. opp for internasjonale rettstoler. At internasjonale rettsinstanser begynner å si, “dere bryter med internasjonal lov “, dette frykter virkelig Israel!
  • Gush Shalom: Fokuser på at de norske styresmaktene skal godkjenne den palestinske staten (i september 2011). Ha dette klart som fokus for de neste seks månedene. SVÆRT positivt hvis det faktisk går, at Palestina blir anerkjent.
  • Eric Yellin, Other Voice: Vi anerkjenner at Israel har mest ansvar, men det har også det internasjonale samfunnet og palestinere. Syns det var kjipt at det ikke var flere palestinske talere tilstede under konferansen. Bra å jobbe sammen, israelere og palestinere.

Kort om innlederne:

Ilan Pappe Born 1954. Professor  College of Social Sciences and International Studies at the University of Exeter, UK. Director for the university’s European centre for Palestinian Studies. One of Israel’s “New Historians”. Former Senior lecturer in political Science at University of Haifa (1984-2007). PhD in History from University of Oxford (1984) Left Israel 2007 for Exeter, “forced” resigned from Haifa 2008 after endorsing cultural and political (and economical) boycott of Israel.  Political activist. Leading member of Hadash, also running for Knesset election (1999). Books: “A history of Modern Palestine; One land, Two Peoples” (2004), 2the Ethnic cleansing of Palestine” (2006).  Received many death threats, “self-hating Jew”, “traitor”,  blocked promotion in Haifa University. John Pilger about Pappé: “Israel’s bravest, most principled, most incisive historian.”

 

Hans Morten Haugen Professor at Diakonhjemmet University College and Chairperson of Friends of Sabeel in Norway. Professor Haugen has worked with Norwegian Church Aid as their representative in Jerusalem and for the Centre for Human Rights, Oslo University. www.diakonhjemmet.no

Eric Yellin Citizen of Sderot Israel, born in New York (1965), Computer Expert,  founder  (together with  citizens of the Sderot region and the Gaza region)  of Other Voice, which promotes hope and nonviolence. Other Voice is a grassroots group that has no political aspirations but interested in finding creative ways of hearing a new voice from the region and for promoting hope and non-violent actions for the benefit of the locals who live in Sderot and in the Gaza Strip. Eric is also the Israeli coordinator of the Center for Emerging Futures, dedicated to building grassroots partnerships between Palestinians & Israelis living in the area. CEF holds regular Global Village Square meetings on the border between Israel and Palestine during which individuals from both sides, as well as internationals, utilize deep listening techniques to discover the shared humanity between them. Eric (Hope Man) writes a blog with a Palestinian friend (Peace man) in Gaza, addressing and reflecting the conflict’s effects on the lives of civilians in Sderot and Gaza without the media’s intervention.

Hanne Eggen Røislien Researcher at the Institute for Defence Studies, after having worked as PhD Fellow/ researcher at the Peace Research Institute Oslo (PRIO). PHD in the Science of Religion. Has written the book ”Settlers on Holy/sacred ground, a journey among Jewish settlers” (2006). Doctoral work on the role of religions in the Israeli Defence Forces (IDF). Has done field studies in the Middle East, and worked for the UN i Iraq. worked in Iraq. Press and Info Officer, Temporary International Presence in Hebron (TIPH)1998: Internship, Fafo, Jerusalem. www.ifs.no

Ruth Hiller Co-funder of New Profile, an Israeli feminist group working to demilitarize Israeli society and to end Israel’s occupation of Palestine, and  to generate a life-preserving, egalitarian, humane society and to uphold the right to freedom of conscience.Founded (1998) , New Profile’s  membership includes women, men and youth. Ne Profile work for change in the gendered and militarized mind-sets fuelling war in Israel-Palestine and with other neighboring countries; educate the public on the crucial connection between militarization, inequality and sexism; conduct interventions against the militarization of Israeli education; and uphold the right to all forms of draft resistance and conscientious objection. Feminist methods of knowledge-building and organizing, raise public consciousness of the naturalization of militarism in Israeli society. Realize feminist ideas of equal participation and egalitarian, non-hierarchic decision-making. Conduct lectures, study days and workshops in private homes. A counselling network offering young people and parents’ information, moral support and legal aid in realizing the right to refuse conscription. Does not have an office and work out of our homes. Monthly plenary meetings. New Profile has signed statements in support of divestment and feels it is an important tool in challenging companies and corporations involved in the Israeli occupation of Palestine. www.newprofile.org

Jeff Halper, ICAHD Israeli Professor of Anthropology and the Director of the Israeli Committee Against House Demolitions (ICAHD). A non-violent Israeli peace and human rights organization that resists the Israeli Occupation on the ground. Author of Between Redemption and Revival: The Jewish Yishuv in Jerusalem in the Nineteenth Century (Westview, 1991) and Obstacles to Peace. Nominated by the American Friends Service Committee for the 2006 Nobel Peace Prize, together with the Palestinian intellectual and activist Ghassan Andoni. www.icahd.org

Adam Keller, activist, journalist, refusnik, GUSH-SHALOM Spokesperson of Gush Shalom, the Israeli Peace Block. A  grassroots movement which has from its start opposed the occupation in all its manifestations – advocating the creation of a truly independent Palestinian state in the West Bank and Gaza Strip with Jerusalem as capital of two states and the Green Line as  border of peace. Editor of The Other Israel («newsletter of the peace movement»). www.gush-shalom.org


Fatal error: Uncaught Exception: 12: REST API is deprecated for versions v2.1 and higher (12) thrown in /home/palestin/public_html/wp-content/plugins/seo-facebook-comments/facebook/base_facebook.php on line 1273