Utdanning under okkupasjon

I Palestina møter studentene store utfordringer i løpet av utdanningen sin på grunn av Israels okkupasjon av de palestinske områdene. Veisperringer, sjekkposter, muren og ulovlige arrestasjoner er hindringer som vanskeliggjør studiehverdagen deres.

På sjekkposten ved Qalandiya mellom Jerusalem og Ramallah kommer to soldater med geværer inn i bussen for å sjekke ID-papirer. De palestinerne som ikke har papirer fra Jerusalem, må gå av bussen og gå gjennom sjekkposten. Sjekkposten, som er kjent for å være en av de verste på Vestbredden, er også en del av skoleveien til mange studenter som studerer ved Birzeit Universitet. Et mangfold av biler og folk må gjennom sjekkposten hver dag, for å komme seg til og fra Jerusalem. Soldatene bruker ofte omhyggelig lang tid på å sjekke ID-papirer, for å forlenge ventetiden til de som står i kø. Daglig blir studenter forsinket med en til to timer og kommer derfor for sent til timer og eksamener. Soldatene er ufine, og palestinerne blir ofte trakassert. I de første årene etter den andre intifadaen, ble også mange studenter arrestert ved den denne sjekkposten. Akkurat i dag passerer bussen uten problemer.

(artikkelen fortsetter under bildet)

Sjekkposten ved Qalandiya er en av de mange sjekkpostene og veisperringene på Vestbredden. Her må mange studenter gjennom hver dag på vei til universitetet. Foto: Erling Hess Johnsen

På utveksling i Palestina

Erling Hess Johnsen (21) er norsk utvekslingsstudent i Palestina. Det siste året har han studert ved Birzeit Universitet på den okkuperte Vestbredden. Hess Johnsen har lenge vært interessert i Midtøsten-regionen og Israel/Palestina-konflikten, og dro derfor nedover for å få et større innblikk i situasjonen. Spesielt mente han det ville være interessant å se hvordan et universitet under okkupasjon fungerer og hvordan studenthverdagen til palestinske studenter er.

Erling Hess Johnsen (21) er norsk uveklingsstudent i Palestina. Foto: Anette Hovdal

Gjennom PAS (Palestine and Arabic studies program) har statsvitenskapsstudenten fra NTNU hatt språkundervisning i arabisk og diverse samfunnsfag de siste månedene på Birzeit. Han er veldig fornøyd med å studere arabisk, fordi han mener det er et stadig viktigere verdensspråk. «Dessuten er det sentralt å kunne snakke språket, for å forstå den palestinske kulturen og historien bedre,» legger den unge studenten til.

Hindringer på vei til universitetet

Hess Johnsen bor i Ramallah, byen hvor de palestinske selvmyndighetene holder til. Hadde den norske studenten vært her mellom årene 2001 og 2003, ville han vært nødt til å gå gjennom en militærsjekkpost hver dag på vei til universitetet. Noen dager ville han ikke ha kommet seg gjennom, fordi sjekkposten enten ville vært stengt eller fordi soldatene ikke ville latt studenter passere. Veiblokaden ved Surda, som denne forhatte sjekkposten ble kalt, gjorde det vanskelig for store deler av studentmassen og lærerne å komme seg på campus. Ved å sette opp sjekkposten, hadde Israel kontroll over studenters og læreres adgang til universitetet, samt alt utstyr som universitetet trengte. I dag ligger ikke sjekkposten lenger på veien mellom Ramallah og Birzeit. Hess Johnsen påpeker at sjekkposter ikke er permanente. Når en sjekkpost blir fjernet, blir en annen satt opp et annet sted. Videre tror han at en av grunnene til at veiblokaden ved Surda er borte, er fordi de israelske myndighetene ønsker å være mindre synlige som okkupasjonsmakt for de mange utlendingene som bor i Ramallah.

I 2010 fantes det 92 permanente og bemannede sjekkposter, 519 bemannede hindringer og 414 tilfeldige, såkalt flyvende sjekkposter på Vestbredden, ifølge UNOCHA.  Det tilsvarer over 1000 ulike former for sjekkposter og veisperringer, og mange studenter er ikke like heldige som Hess Johnsen, fordi de må forbi en eller flere sjekkposter hver dag. Sjekkpostene ligger ofte utenfor små landsbyer eller ved viktige knutepunkt. I likhet med muren, skiller de landsbyer og byer fra hverandre. Daglig avhøres studentene og andre som passerer disse sjekkpostene. Ofte bruker soldatene lang tid for at det skal gå ekstra langsomt.

Arabisklæreren som den norske studenten hadde i fjor høst, må ofte gjennom tre sjekkposter daglig for å komme seg til universitetet. Dette førte til at hun tidvis kom en eller to timer for sent til arabisktimene. Sjekkpostene er naturlig nok en hindring når man skal til universitetet. Imidlertid har man i perioder ikke kommet seg på Birzeit i det hele tatt, fordi den israelske hæren har gitt ordre om å stenge universitetene i de palestinske områdene. Birzeit har tilsammen vært stengt 15 ganger på ordre fra den israelske hæren. Den siste gangen universitet var stengt, var under den første intifadaen. Da var universitetet stengt fra 1988 til 1992, i hele 51 måneder. I denne perioden hadde man hemmelige studiegrupper utenfor campus. Mange studenter trengte flere år på å fullføre en fireårs-grad.

Arresterte studenter

Hvert år ved semesterstart blir flere palestinske studenter arrestert av det israelske militæret. Israel har lagt de okkuperte områdene under israelsk militærlov, og slik har de gitt seg selv myndighet til å foreta arrestasjoner og stille folk for retten. Ofte blir studenter som er med i studentorganisasjoner anklagd for å tilhøre ”ulovlige organisasjoner”, og førstegangsstudenter blir arrestert som en advarsel mot å engasjere seg i politisk arbeid. «For å legitimere arrestasjonen av en student, er unnskyldningen som regel den at studenten har blitt sett i å kaste stein på en demonstrasjon eller på en israelsk stridsvogn,» forteller Hess Johnsen. Han tilføyer videre, at som oftest var ikke en gang studenten til stede ved demonstrasjonen. Et annet vanlig fenomen er at avgangsstudenter blir arrestert rett før de skal ta eksamen. De sitter fengslet noen måneder, før de slippes fri etter at eksamen har vært. Da må de ta opp store deler av studieløpet.

Birzeit Universitet ligger på Vestbredden, nær byen Ramallah. Universitetet møter mange utfordringer på grunn av Israels okkupasjon. Foto: Annette Hovdal

Studentarrestasjonene er grusomme, men dessverre ikke oppsiktsvekkende. Ettersom det er en del av hverdagen til folk, snakkes det veldig lite om det, forteller den norske studenten. Siden 2003 har nesten 500 studenter ved Birzeit blitt arrestert og fengslet av israelske militærstyrker. I dag sitter omtrent 80 palestinske studenter fra universitetet i Birzeit i israelske militærfengsel. 8 av disse holdes i administrativ varetekt, et system hvor israelsk etterretning
bruker “hemmelig bevis” for å holde tiltalte fengslet og hvor tiltalte ikke får høre hva tiltalen går ut på.

Uverdige forhold i fengselet

Mange studenter blir arrestert gjennom såkalte ”student-raids”, hvor israelske soldater tar seg inn i studentens hus midt på natten for å foreta arrestasjonen. 21-åringen fra Norge forteller om en slik hendelse i høst, som særlig ga inntrykk på han. En av de som jobber frivillig ved PAS, Omar Qassis, ble arrestert midt på natten da 30 soldater tok seg inn i huset hans. Qassis satt fengslet i flere månder, uten å vite hva tiltalen gikk ut på. Først etter 5 måneder fikk han en dom. Han måtte sone ytterligere 8 måneder. Dette var ikke første gang Qassis ble arrestert. I mars 2008 ble han også arrestert midt på natten. Han var student på det siste året sitt og skulle straks ta eksamen. Qassis har i ettertid sagt at han så andre fanger bli slått av vaktene og at han ikke kunne sove, fordi han hele tiden hørte skrik og hunder som bjeffet, lyder han tror kom fra en opptakspiller. Ettersom fengselet var fuktig og han ikke fikk rene klær, fikk den unge studenten hemoroider. Dette var smertefullt, men han ble nektet legehjelp. Først etter 2 måneder kom tiltalen, som lød på å kaste stein en gang mellom årene 2001 og 2002. Dagen var ikke spesifisert i tiltalen, så det var umulig for Qassis å forsvare seg eller framstille alibi. Etter 9 måneder ble han løslatt.

Begrenset adgang

Ulovlige arrestasjoner og studenter som blir hindret på vei til universitet, er bare noen av utfordringene Birzeit møter. Okkupasjonen påvirker også universitetets kontakt med utenlandsk akademia. Siden 2006 har halvparten av de ansatte med utenlandsk pass, vært nødt til å avslutte arbeidet sitt ved universitetet, fordi de blir nektet visum eller visumforlengelse. Palestinere som er utdannet i utlandet, og som ønsker å undervise i hjemlandet, har også store vansker med å få visumtillatelse. Mange av de som har fått statsborgerskap i et annet land, får i beste fall bare komme inn gjennom et 3-måneders langt turistvisum. Ifølge Hess Johnsen finner universitetene i Palestina dette svært bekymringsfullt, fordi de blir fratatt muligheten til utveksling av kunnskap og nye perspektiver.

Utenlandske studenter som ønsker å studere i Palestina, møter på de samme problemene. PAS er satt til 3 måneder, nettopp av den grunn at man bare kan få et 3-måneders turistvisum. Hvert år er det flere utenlandske studenter som ønsker å studere ved Birzeit, men som ikke får innreisetillatelse fra Israel. Studenter med visumtillatelse, får også problemer om de er nødt til å fornye visumet sitt og må ut av landet. Problemet oppstår på grensen når de kommer tilbake.

Hess Johnsen forteller at med en gang grensevaktene får rede på at man skal til Vestbredden, så blir man behandlet som en samfunnsfiende og må gjennom en rekke spørsmål. Da han krysset grensen til Israel etter å ha vært på en tur til Jordan, ble han holdt tilbake ved grensen i to timer. Personellet behandlet 21-åringen på en ubehagelig måte, og under et påskudd om sikkerhet måtte han gjennom flere runder med spørsmål. Alle spørsmålene var imidlertid knyttet til politikk; om han drev med politisk arbeid, studerte politikk eller var med i politiske demonstrasjoner.

«Det er en ubehagelig opplevelse å komme til Israel, enten man skal passere en grenseovergang eller på flyplassen i Tel Aviv. Du blir behandlet på en måte som får deg til å føle at du gjør noe kriminelt, fordi du er på Vestbredden og studerer ved et palestinsk universitet,» sier den norske studenten.

De palestinske universitetene på Vestbredden er for øvrig helt avstengt for studentene fra Gaza-stripen. I 2000 var det 350 studenter fra Gaza som studerte ved Birzeit. I dag har ingen studenter fra Gaza adgang til universitetet på grunn av Israels blokade av Gaza-stripen.

Et politisk universitet

Hess Johnsen innrømmer at han ble overrasket over at Birzeit kan drive en så velfungerende institusjon, når man ser på alle utfordringene universitetet møter. Generelt sett så mener han at den faglige kvaliteten ved universitetet er god, fordi fagene læres bort på en akademisk måte. Likevel ser man at universitet, som et resultat av okkupasjonen, har en annen rolle å spille i samfunnet enn det for eksempel norske universitet har. I motsetning til norske universitet, er ikke palestinske universitet bare en arena for læring og utvikling, men også for palestinsk nasjonsbygging. Ved alle studieretninger lærer studentene om palestinsk historie og kultur. Det er også viktig for universitetet at de utenlandske studentene får et ordentlig innblikk i dette.

Da de første universitetene i Palestina oppstod på 1970-tallet, var målet å sørge for utdanning, men også å støtte og utvikle det palestinske samfunnet, som en indre del av en nasjonal kamp for frihet. Dette er en av grunnene til at palestinske akademiske institusjoner har blitt angrepet så hardt av den israelske militærokkupasjonen, mener Hess Johnsen. Formidling av palestinsk historie og kultur er en form for motstand mot okkupasjonsmakten. På den måten kan man ikke komme utenom at universitetet på mange måter er politisk, men studenten tror at i en politisk spent situasjon så vil aldri utdanningsinstitusjonene være nøytrale. Til slutt poengterer han at et universitet alltid til en viss grad vil være politisk. Norske universitet er også politiske på et eller annet nivå, men dette kommer ikke like godt til utrykk, på grunn av at vi lever uten den politiske spenningen som preger Israel og Palestina.