Tema: Den humanitære og politiske situasjonen i Gaza i lys av utviklingen den siste tiden

Artikkelen er et utdrag fra siste nummer av nyhetsbrevet til Fellesutvalget for Palestina. Dette sendes blant annet ut til våre medlemsorganisasjoner. Ønsker du å abonnere på nyhetsbrev, skriv inn din e-postadresse i feltet til høyre på nettsiden.

Situasjonen er kritisk i Gaza – den politiske så vel som den humanitære. Blokkaden, mangelen på mat, materiale og offentlige tilbud, samt fortvilelsen over økt arbeidsledighet gjør at desperasjonen sprer seg. I tillegg er Gaza inne i en svært anspent periode, med jevnilge israelske bombeangrep og påfølgende hevnaksjoner fra palestinsk side. Den sivile befolkningen er den store taperen.

Vi har snakket med Kjetil Østnor, som er stedlig representant for Norsk Folkehjelp i Palestina og bor i Gaza (les bloggen hans her). Han forteller om en fortvilet, men svært tolmodig og inkluderende sivilbefolkning:

Skildrer situasjonen i Gaza: Kjetil Østnor. Foto: KFUM-KFUK Global

Skildrer situasjonen i Gaza: Kjetil Østnor. Foto: KFUM-KFUK Global

 

 

Hva ønsker du og Norsk Folkehjelp å få ut av å skrive denne bloggen?

– Jeg tenker at bloggen er en bra måte å gi løpende oppdateringer på situasjonen i Gaza slik jeg ser den. En blogg er jo mindre formell og mer personlig enn artikkel formen, og jeg føler meg derfor frie til å komme med personlige betrakninger. Selvsagt er ikke min blogg, den objektive sannhet om Gaza, men jeg ønsker å gi et sant bilde slik jeg ser ting her. Målet er å vise hvordan folk her i Gaza lider under Israels okkupasjon og blokade.

Tatt i betraktning; Blokkaden, tilgang på mat, dagligvarer og materiale, bosituasjon, diverse tilbud som helse, utdannelse, tilgang på vann, sanitærforhold, arbeidsforhold, bevegelsesfrihet med flere – i tillegg til håpet som svinner hen: Blir du ikke sliten av å bo i Gaza?

– Så langt har jeg kun bodd i Gaza i to måneder, men slik jeg ser det så langt er det klart det er en viss grad av konstant ekstra stress å bo i Gaza. Samtidig er jo jeg heldig, jeg kan reise ut, ta en helg i Jerusalem eller ta en ferieuke i Norge. Det kan ikke mine kollegaer og befolkningen her ellers. I tillegg føler jeg at folk her er flinke til å bry seg om hverandre, inkludert meg og det hjelper jo veldig. Sist jeg var i Øst-Jerusalem og på Vestbredden i jobb sammenheng, var det helt oppriktig deilig å komme hjem til Gaza.

Undervisning i en midlertidig skole laget av containere i Nuseirat, Gaza. Foto: OCHAoPt

Undervisning i en midlertidig skole laget av containere i Nuseirat, Gaza. Foto: OCHAoPt

Hva gjør du? Og hva gjør lokalbefolkningen for å holde ut i slike omstendigheter? Har du lært noe av dem?

– Folket her i Gaza er flinke til å bry seg om hverandre og nyte livet så godt de kan. Mat er en viktig del av kulturen her, og familiene samles spesielt på fredager til en god lunsj. For oss med litt penger, inkludert palestinere som har jobb, er det jo også mange gode resturanter med Palestinsk mat. Vanskeligst er det nok for de mange arbeidsløse ungdommene, som ikke har noe å bruke tiden på. Mange av dem deltar for å bedre situasjonen i sitt lokalmiljø gjennom lokale organisasjoner eller initiativ.

Bor fortsatt i telt: Innbyggerne i ‘Izbet Abed Rabbo ble hardt rammet under krigen i 2008 /09. Foto: OCHAoPt

Bor fortsatt i telt: Innbyggerne i ‘Izbet Abed Rabbo ble hardt rammet under krigen i 2008 /09. Foto: OCHAoPt

Er det noe spesifikt vi kan gjøre her hjemme i Norge for å bidra til en bedre hverdag for Gazas befolkning?

– Absolutt! Lidelsene her i Gaza er jo politisk skapt av Israels okkupasjon og blokade. Dermed ligger den langsiktige løsningen i å legge nok press på Israel til at de ikke tør annet enn å forandre sin politikk. Da trenger vi både i Norge og internasjonalt et konstant press på politikerne samt opplysningsarbeid blant den norske befolkningen generelt om situasjonen i Palestina. Det også behov for å holde øye med norske og internasjonale selvskaper og presse dem til ikke å handle i settlementvarer eller på annen måte bidra til å opprettholde eller tjene penger på okkupasjonen av Palestina.

Hvordan stiller befolkningen i Gaza seg til at våpenhvilen med Israel er brutt?

– Nå er det jo en ny midlertidig og uformell våpenvile mellom de ulike gruppene her i Gaza og Israel. Generelt sier de palestinerne jeg har kontakt med at de er slitne, slitne av okkupasjon, slitne av bombingen, slitne av den konstante frykten de lever under. De ønsker absolutt ikke noen ny krig. Det de ønsker er slutt på splittelsen på Palestinsk side og at deres ledere setter folkets behov øverst på prioriteringslisten i stedet for egeninteresser og maktkamp.

Hvilke grep gjør Hamas nå for å samle støtte, og for å forhindre missnøye blant befolkningen?

– Det er jo et slags blaming game på gang mellom Hamas og Fatah med hensyn til hvem som er skyld i splittelsen. Det spennende er at de ikke direkte skylder på hverandre. Det de gjør istedet, er at de sier at de vil ha slutt på splittelsen. Hamas har jo invitert Abbas til å komme til Gaza og Abbas svarte at han gjerne kom i morgen (det var for en uke eller to siden). I lys av de tingene som har skjedd i regionen, føler de nok presset fra folket. Jeg er optimistisk og tror at det nå kan være en mulighet for å få slutt på splittelsen og at det kan bli nye valg til høsten. Det er selvsagt mange faktorer som kan ødlegge, men jeg er optimistisk. Forøvrig tror jeg Hamas er optimistiske med tanke på økt støtte fra Egypt og regner med at det Muslimske Brorskapet skal åpne dører for dem.

Les mer: I mars 2011 publiserte UNOCHA en rapport om virkningene av blokkaden i Gaza:
Easing the blockade: Assessing the humanitarian impact on the population of the Gaza Strip

 

Politisk spenning i Palestina

Ikke overaskende har forsoningsarbeidet mellom de ulike palestinske partiene stått på stedet hvil de siste ukene, etter at situasjonen eskalerte i Gaza. Splittelsen er svært upopulært hos den palestinske befolkningen.

Midtøstenekspert Are Hovdenak. Foto: PRIO

Midtøstenekspert Are Hovdenak. Foto: PRIO

Are Hovdenak er tidligere journalist, forsker ved blant annet PRIO og FAFO og nå seniorrådgiver ved Landinfo. Han forteller at så mye som 200 000 mennesker i Gaza og på Vestbredden har protestert mot den politiske splittelsen de siste ukene. Han ser utviklingen i sammenheng med revolusjonen som pågår i andre deler av Midtøsten og Nord-Afrika – men påpeker at i motsetning til Tunis og Kairo, er kravene blant palestinerne at lederskapet må samles. De to største palestinske partiene Fatah og Hamas skal begge ha gitt uttrykk for at de er positive til et fremtidig samarbeid på tvers av Vestbredden og Gaza.

Virkeligheten er imidlertid en annen. Hovdenak er bekymret for utviklingen i retning én politistat på Vestbredden og én i Gaza. På spørsmål om den politiske situasjonen i Gaza forteller han om et nyansert Hamas, men som har festet et politisk jerngrep om den politiske arenaen:

“Det er delte meninger innad i Hamas i spørsmålet om å delta i en eventuell samlingsregjering med Fatah”, sier han. “På den ene siden er det mange moderate ledere i Hamas som kritiserer måten partiet tok makten i Gaza i 2007, og som er positive til samtaler med rivaliserende partier – men samtidig finnes det en elite i partiet som hverken er tjent med politisk forsoning eller en normalisering av situasjonen”. Heller ikke Israel synes å være interessert i bilaterale palestinske fredsforhandlinger.

Økonomiske og politiske interesser. Et resultat av dette er at partiet begrenser de mindre gruppenes politiske innflytelse, arresterer politiske motstandere, og hindrer folk i å demonstrere. I følge Hovdenak sitter enkelte aktører i Gaza på store politiske- og ikke minst økonomiske privilegier. Smugler-økonomien gir store inntekter til de innvolverte, ettersom behovet for blant annet matvarer, forbruksvarer, byggemateriale, drivstoff og lignende er ekstremt stort.

De økonomiske kreftene i Hamas er også nært knyttet til de militære – deriblant Hamas’ militære fløy Al Qassam. “De har mulighet til å spolere politiske initiativer”, sier Hovdenak og vedgår at utviklingen i Gaza den siste tiden kan være et element i å hindre politisk forsoning og organisering av parlamentsvalg til høsten.

Våpenhvile? Israel har gjort det klart at de stiller Hamas ansvarlig for alle raketter som blir avfyrt mot Israel fra Gaza. Dette byr helt klart på problemer for partiet, som hevder at de israelske angrepene ved flere anledninger  er gjengjeldelser for angrep som Hamas selv ikke har stått bak. Al Qassam skal ha sagt de vil slutte å avfyre raketter mot Israel dersom landet slutter å bombe mål i Gaza – nå krysser innbyggerne i Gaza for at den uformelle våpenhvilen med Israel vedvarer.

“IDF har også planene for større offensiver klare, og kan sette i verk en militæroperasjon på få timer” forteller Hovdenak.

“Det er likevel grenser for hva Israel er villige til å gjøre”, avslutter han. “De ønsker ingen storstilt militæroperasjon i Gaza. Heller ikke Hamas ønsker noen gjentakelse av krigen i 2008/09”

Les mer: I 2010 skrev Hovdenak en rapport for PRIO, der han blant annet tok for seg  oppbygningen av regjeringen i Gaza og deres forhold til lederskapet i Ramallah (m.m.):
The Public Services under Hamas in Gaza: Islamic Revolution or Crisis Management?

About Olav Ørum

Olav Ørum har studert språk og lingvistikk ved Universitetet i Oslo, med hovedvekt på arabisk og hebraisk. Han har hatt studieopphold i Damaskus, Kairo og Jerusalem, og jobbet for Kirkens Nødhjelps ledsagerprogram i Israel og Palestina. Fra og med høsten 2012 skriver Olav masteroppgave i semittisk språkvitenskap med arabisk og hebraisk ved UiO.

Legg igjen en kommentar

*